Særpreg, kultur, atmosfære ~~ Ska ~~ IVAREGGA SKA
~~ Uniqueness, culture, atmosphere ~~
Buhaugen 2005, foto av Ivar Øyan, tatt frå Døljovollen.
”En gang førend nogen bebyggelse var skeet paa selve Tolgen, kom tre mænd med hver sin familie paa reise sydover ufrivilligt til at stanse paa nuværende Tolgen ved Storhagebækken, i det konen til en av mændene blev syg og fødte et barn.
De maatte saaledes stanse nogen dage og kom herunder ved fiske i elven Tolgen at følge denne op til Talsjøen og blev dermed opmerksom paa den kraft, som vandet fra denne vilde give til hyttedrift.
De vendte derfor tilbage til Røros og underrettede verkets direktion derom.Dette skulle være det første stød til, at der blev smeltehytte paa Tolgen.
De nævnte mænd, der alle bar navnet Riise, kom senere tilbage og bosatte sig: i Stenom, en paa Fredriksgaard og en paa Jensjogaard.”
«Once before there were any settlement in the centrum of Tolga, three men with their wifes had a unvoluntarily stop in Tolga. One of the woman got sick because she should have a child.
They therefore had to stay for some days in Tolga. Fishing in the river Tolga brought them to the sea where the river has her outspring, Talsjøen. They noticed the power the lake could give for drifting a smelting-house.
Therefore they returned to Røros and informed the management og Røros cupper works about this. This is said to be the first step for Tolga`s smelting-house.
The men mentioned, all named Riise, came later back and settled down : One in Stenom, one in Fredriksgaaard and one on Jensjogaard.»
”De store skogstrækninger langs Glommen nordover fra Tønset henlaa ganske ubeboet, indtil bergverksdriften ved Røros begyndte med anlæg av smeltehytter.
Da strømmede arbeidere til fra nærsagt alle kanter, og det forhen saa øde dalstrøg blev hurtig befolket.Saaledes gikk det ihvertfald i Tolgen, og derfor fik bebyggelsen bymæssigt præg med smeltehytten som det centrale punkt.
Tolgen bygd skylder derfor i grunden Røros verk sin oprindelse og sin første raske udvikling, og vi kan godt sige, at bygdens historie begynder med smeltehyttens anlæg omkring 1670.”
«The big forests along Glommen north from Tynset were really uninhabited, until the mining operations in Røros established smelting-houses.
Then workers from "all directions" owerflowed the remote valley, and it was quick populated. That's the way it went in Tolga, and because people settled down so quickly, the village got a character of a town, with the smeltery as the central point.
Tolgen owes therefore Røros cupper works the origin and the first quick developement of the village, and we can say that the history of the place starts with the foundation of the smelting-house around 1670.»
”I 1829 overgik der hytten en stor brand - kun ”Kobbervegten og lodderne blev reddet”.Dette blev betragtet som en Guds straffedom, fordi man i 1824 havde indført høiovne til afløsning af de gamle krumovne.Almuen, hvoraf mange var Haugianere, ansaa det ogsaa for synd, at smelteovnene var i gang paa søn- og helligdage, og med støtte af både prest og hytteskriver søgte man derfor om at faa krumovnene tilbage og alt søndagsarbeide indstillet.
Andragendet blev dog ikke indvilget, og derfor kom straffen, branden.
Hytten blev imidlertid bygget op paany, og nu blev den endog forsynt med en garovn, saa man slap at kjøre sortkobberet til garing paa Røros.Medens Irgens var hytteskriver tog ogsaa hytten et stort opsving.”
«In 1829 a big fire attacked the smelting-house, only "the cupper-balance and the weights were rescued" . This was seen as a punishment from God, because in 1824 they have started to use high-stoves instead of the old krum-stoves. The population, in which many were Haugianere, looked at this as a sin, because the smelting-stoves were working on sun- and holidays, and accompanied with both priest and the "cottage-writer" they requested to get the krum-stoves back, and all sunday-working stopped.
The request was not heard, and so came the punishment, the fire.
The smeltery was however rebuilt, and now it was even equipped with a gar-stove, then they avoided to take the black-cupper to Røros for "garing". The smeltery had a big boost when Irgens was the "cottage-writer."»
”Driften ved Tolgen hytte blev indstillet for stedse 1.ste januar 1871, efterat hytten altsaa havde været i virksomhed i 200 aar med kortere afbrytelser.
Det sagbrug, som i længre tid havde været knyttet til hytten, blev vedlikeholdt og er i aarenes løb ombygget og forbedret med nyt maskineri.Det fulgte med ved salget af skogen og drives nu for skogselskabets regning.
Møllen blev heller ikke nedlagt samtidig med hytten, men ble bortleiet, indtil den ”med vandledning og tomt” blev solgt til Baard Rise i 1881.
Kulbrændingen fortsatte ogsaa som før, om end i mindre maalestok; men da jernbanen kom, blev det slut med kulkjøringen til Røros, idet der blev bygget saakaldte kulbroer paa stationerne, og kullene fragtedes paa jernbane vogne.”
«The operations at Tolgen smelting-house was laid down forever the first of January 1871, after the smeltery had been operative for 200 years with short interruptions.
The sawmill which for a long time had been bound up to the smelting-house, was maintained and is through the years converted and made better with new machinery. The sawmill followed when the forest was sold, and it is now operated by the forest-company. The mill did not either shut down production together with the smelting-house, but was rented out, until it, "with water-tube and site" was sold to Baard Rise in 1881.
The coal burning continued also as before, in a smaller scale, but when the railway came, the transport of coal to Røros was ended, in that there were built socalled coal-bridges on the stations, and the coal was transported by railway-wagons.»
”Dette fortsettedes med til aar 1893, da gaardbrugerne paa Tolgen gade med nogen enkle mænd udenom blev enige om at bringe den nysilte mælk sammen til et sted for at utvinde smøret efter en metode saa nær meieribehandling, som stedlige forhold tillod.
….Haandmeieriet dreves i leiede lokaler vekselvis paa flere gaarede og bestyredes af en meierske med fornøden medhjælperske, der sto under en for meieriets anliggender valgt bestyrelse.
….Eftersom aarene gikk og mælkemengden i haandmeieriet tiltog, blev spørgsmaalet om oprettelse af et tidsmessigt meieri gjenstand for drøftelse og planlægning.
….Den 10de oktober i det minderige aar 1905 leveredes derfor den første melk til Tolgen dampmeieri.”
«This went on until 1883, when the farmers on Tolgen street with a few men agreed upon bringing the fresh milk to a place in order to extract butter after a method so near to dairy treatment as the conditions in the site allowed.
......The manual dairy was run in rented premises alternating between various farms and was ruled by a dairy woman with a necessary helper, which were under the administration of an elected management.
.....Meanwhile the years passed by and the amount of the milk in the manual diary increased, the question about establishing an up to date dairy was theme for discussion and planning.
....Therefore, the 10th October in the memory-rich year 1905 the first milk was delivered to Tolgen steam-dairy.»
«Et sagn fortæller, at den mand, som for omkring for at finde ut en passende beliggenhed for hytten, skjød en elg, hvor Helbladgarden nu ligger. Skogen var da fuldstændig urskog, og Tolje-elven gik stind af fisk. Skogen blev imidlertid hurtig nedhugget, da der trængtes en masse ved (røstved) til malmens afsvovling og en endnu større masse kul til selve smeltningen.
Ikke længer end 20-25 aar efter hytens anlæg er der derfor den svære skog mellem Erlien og Tolgen aldeles ødelagt, saa der føres klagemaal derover».
Røros verk såg på skogen i circumferensen til verket som sin, og på Tolgen var det stadig tvistar mellom verket og bøndene fordi verket meinte dei hogg ulovleg i skogen.
Bautaen har teksta: Norges selvstendighed 1814.
Kronskogens gienerhvervelse 1895. Reist 1914.
«A legend says, that the man who wandered around in order to find a suitable site for the smelting-house, shot a moose, where the Helblad-farm lays today. The forest was completely primeval, and the river Toljen was full with fishes. The forest however quickly was cutted down, because much wood ( røstved) was needed for the desulferization of the ore and yet a bigger volume of coal for the smelting-process. Therefore, not more than 20-25 years after the smeltery was built, the big forest between Erlien and Tolgen was quite destroyed, so it lead to grievances.» Røros copper works looked at the forest inside the circumference as their property, and there were constantly disputes between them and the farmers because the copper works ment they did cut the trees illegal.
The monument has the text : The independence of Norway 1814.
The reacquisition of Kronskogen 1895. Erected in 1914.
”Nu er der bokstavelig ikke sten tilbage på sten.
Kun den veldige slagghaug, der benyttes til veifyld, minder, som den forsvinder, om de rigdomme, der flød gjennom den svarte smeltehytte, og Sagfossen, der vil være lige frisk og blank, som den var.
Den har ogsaa drivkraft til alle de industrielle og elektriske anlæg, som bygden maatte behøve i fremtiden.”
Dei gamle bildene er reproduksjonar etter bilder utlånt
frå Nordøsterdalsmuseet (22987 og 27260) og Tolga kommune.Bildet som viser ”avsløringen av bautaen” er
ein reproduksjon frå eit bilde i privat eige.
Foto og bearbeiding av gamle bilder: Ivar Øyan.
Ide:Rønnaug Storrusten.
Alle sitata er frå ”Tolgen” av Ivar Sæter.
«Now there is literally no stone left on stone. Only the big escorial, used for road-filling, reminds us of the richnesses flowing through the black smelting-house, and the waterfall which will be as fresh and bright, like it was. It has also power to all industrial and electrical plants, that the parish will need in the future.»
The old photos are reproductions from pictures lent from Anno-museum in Tynset and Tolga municipality.
The photo that shows the reveiling of the monument is a reproduction from a private photo. Photo and restoring of the old photos: Ivar Øyan. Idea: Rønnaug Storrusten.
All quotes are from "Tolgen", written by Ivar Sæter, published in 1908.